Diagnose

Borderline - emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelsePoliklinikk

Emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring (borderline) blir kjenneteikna ved tendens til intense emosjonelle svingingar, og dessutan impulsiv åtferd utan å tenkje på konsekvensane. Humøret er svingande og uføreseieleg, og ein har ofte lita evne til å planleggje framover. Relasjonar til andre menneske kan vere problematiske.

Symptom

Personar med emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring kan oppleve stor kjenslemessig belasting og kan reagere med sjølvskading, eller truslar om sjølvskading. Truslar og sinne kan vere retta mot andre. Mange strevar med eige sjølvbilete, mål og indre verdiar. Mange kan også oppleve ei kronisk kjensle av tomheit.

Innanfor psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring ganske vanleg.

Prognose

Ved hjelp av behandling kan dei mest framtredande symptoma reduserast. Emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring er ei liding som ofte fører til vanskar med nære forhold og på område som arbeid, bustad og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte eit ledd i behandlinga.

Nokre personlegdomstrekk, som impulsivitet, kan minke med alderen, også utan behandling.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling, men det finst også anna helsepersonell som kan tilvise.

Ved akutt, alvorleg forverring kontaktar du fastlege eller legevakt.

Utgreiing

For å få avklart diagnosen og vurdert kva behandling som passar for deg skal du på samtale på sjukehuset. Vi snakkar med deg om korleis du opplever eigne problem, og kan bruke eit intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre tema for samtalen kan vere oppveksten din, tidlegare sjukdomserfaringar, eventuell bruk av rusmiddel, aktivitet og arbeidsliv. Dersom du har barn snakkar vi om det, og vi kan også ha ein samtale med barna dine om det er behov for det.

Utgreiinga kan bestå av frå 1-5 konsultasjonar.

Vurderinga blir gjord ut frå opplysningar som kjem fram i samtale med deg, opplysningar frå tilvisaren og pårørande, og observasjonane til spesialisten. Utgreiinga blir avslutta med ein eventuell diagnose, og informasjon om moglegheiter for behandling.  

Behandling

Det finst i dag fleire gode behandlingar i Noreg for emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring, mellom anna dialektisk åtferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og STEPPS/STAIRWAYS. Metodane skjer i ein kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Kva slags type behandling du blir tilboden blir avgjord av kva sjukehuset ditt kan tilby, og dessutan korleis du fungerer i det daglege.

Alle behandlingsformene tek tid, krev at du har endringsvilje og er motivert.

 

I hovudsak skal behandling av personlegdomsforstyrringar skje poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innlegging på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling vere nødvendig. Dette blir vurdert i samråd med behandlaren din.

Oppfølging

Når behandlinga blir avslutta er det fastlegen som følgjer deg opp vidare. Fastlegen er blitt orientert om behandlinga, utgreiingsresultat og tilrådingar om vidare oppfølging. Når du avsluttar behandlinga ved DPS får fastlegen ein sluttrapport (epikrise) innan 1 veke. Det kan også vere formålstenleg at andre samarbeidsinstansar får kopi av epikrisa.

Somme har behov for oppfølging av psykisk helsearbeidar i kommunen, og for mange vil det vere aktuelt med samarbeid med NAV. Behandlaren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi ei auka forståing for ressursane og avgrensingane dine.

Personar med behov for langvarige og samverdsette tenester har rett til å få tilbod om individuell plan.

Pårørande

Pårørande kan ha behov for informasjon og støtte. Samtalar med vaksne pårørande, i samarbeid med pasienten, kan vere aktuelt og ein del av tilbodet.

Barn som er pårørande er ofte i ein ekstra sårbar situasjon, og kan ha eit stort behov for informasjon. På sjukehuset har alt helsepersonell som behandlar foreldre eit spesielt ansvar for å kartleggje situasjonen til barnet. I samtale med pasienten finn vi ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gir informasjon og rettleiing om aktuelle tiltak. Det kan ofte vere aktuelt å samarbeide med foreldre om samtalar med barn, der barna kan få informasjon som er tilpassa alderen og behovet til barnet.

Kontakt

Voss DPS NKS Bjørkeli Voss DPS NKS Bjørkeli

Kontakt Voss DPS NKS Bjørkeli

Oppmøtestad

Resepsjon, bygg 3

Besøkstider

Bjørkelivegen 27
5705 Voss
Etter avtale med avdelingen.
En bygning med en plen foran seg og en høyde i bakgrunnen

Voss DPS NKS Bjørkeli

Bjørkelivegen 27

5705 Voss

Åpningstider

  • I dag 08:00 - 15:30
  • Måndag 08:00 - 15:30
  • Tysdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Laurdag STENGT
  • Søndag STENGT