Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Depresjon hos voksne

Depresjon er ei utbreidd psykisk liding prega av senka stemningsleige, mangel på interesse og glede, trøyttleik og nedsett energi. Det finst behandling som hjelper, og dei fleste blir heilt friske.

Andre symptom på depresjon

  • Svekka konsentrasjon og merksemd
  • Redusert sjølvkjensle og sjølvtillit
  • Skuldkjensle og mindreverdigheitskjensle
  • Negative og pessimistiske tankar om framtida
  • Initiativløyse og avgjerdsvegring
  • Tankar og planer om sjølvmord
  • Søvnproblem
  • Redusert eller auka appetitt
  • Nedsett seksuell interesse
  • Angst, rastløyse og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjonar av depressive plager. Det varierer også kor mange slike plager kvar enkelt har. Sjølv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjonar i korleis depresjonen artar seg. Depresjon førekjem dessutan i ulike alvorsgrader, frå mild depresjon til alvorleg depresjon, noko som har noko å seie for val av behandlingstiltak.  

Vi opplever alle periodar i livet der vi kjenner oss nedfor og energilause. Det er heilt naturleg. Ei depressiv liding er derimot prega av ein type mismot som kan vare i mange veker, og sette eit lokk på både positive og vonde kjensler, både glede og sorg. Ein deprimert person opplever ofte seg sjølv som kjenslemessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noko. Personen blir gjerne sjølvkritisk og grublar over nederlag og eiga maktløyse. Passivitet og nøling er også vanleg, saman med kroppslege smerter og ubehag. 

Vi snakkar ofte om ein depressiv periode, fordi dei aller fleste depresjonane varer ein avgrensa periode, og ein kjenner seg vanlegvis betre etter fire til seks månader. Gjennom behandling kan betringa skje raskare. Eit fleirtal av dei som har vore deprimerte opplever likevel ein eller fleire nye episodar med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som førebygger ny depresjon. 

Korleis kan eg få hjelp til å få gode vanar som kan gi meg betre helse? 

Kommunale frisklivssentralar (helsedir.no) er ei kommunal helseteneste som gir kunnskapsbasert støtte til endring av levevanar og meistring av helseutfordringar. Informasjon til pasientar og pårørande om frisklivssentralar (Helsenorge.no) 

Tilvising og vurdering

For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren “Psykisk helsevern for vaksne“, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. 

Utredning

Depresjon verkar på ulikt vis frå person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlinga tilpassast kvar enkelt. Nokon vil ha enkelte klart avgrensa problem, mens andre kan ha mange ulike vanskar. For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema du søker hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor. 
 
Dette er viktig i utgreiinga:
  • Tidlegare og noverande psykiske lidingar og somatiske sjukdommar
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmiddel
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Psykiske lidingar i familien
  • Negative hendingar før og no 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressursar og moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast

 

Det er viktig å avklara når depresjonen starta, og kva du meiner kan ha bidrege til å utløysa problema. Det er også viktig å finna ut av om du har opplevd episodar med depresjon tidlegare. Erfaringar frå desse, eksempelvis kva som hjelpte den gong, kan vera nyttige i arbeidet med dine aktuelle problem. Ettersom depresjon kan vera ein del av bipolar liding, bør dette også bli vurdert.
 
Det blir tilrådd at behandlaren nyttar seg av spørjeskjema som eit hjelpemiddel for å vurdera alvorsgrada av depresjonen, og for å følga opp behandlinga. Som pasient kan du ha nytte av at behandlaren din gir deg tilbakemelding frå spørjeskjemaa, blant anna for å følga med på om behandlinga verkar.
 
På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunna stilla ein diagnose, ut frå talet på depressive plagar, der sterke dei er og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungera i kvardagen. Deretter set du og behandlaren i fellesskap opp ein plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønskjer det, har du krav på ein individuell plan for å samordna tenester som blir sette i verk. 
 

Se eigen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er nokre vanlege mål for behandlinga:
 
  • Redusere depressive plagar og førebygge tilbakefall
  • Få innsikt i ulike samanhengar mellom depresjon og livssituasjon. 
  • Lære meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll
  • Få auka kunnskap om depresjon
  • Få hjelp til å meistra ulike livsproblem
Behandling av depresjon består vanlegvis av ein kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigaste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Om du ønsker, er det naturleg å legge til rette for at pårørande kan delta i delar av behandlinga. Behandlinga kan bestå av: 
 
  • Informasjon om depresjon og korleis han kan forståast og meistrast
  • Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament 
  • Samtaleterapi retta mot innsikt i og endring av negative tankemønster og kjensler 
  • Samtalar om tidlegare hendingar som har noko å seia for dagens problem
  • Samtalar om vanskar og dilemma i kvardagen din
  • Tiltak retta mot arbeid og skole
  • Råd om korleis du kan avgrense tida som blir brukt til bekymring og grubling 
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gi deg oppleving av meistring
Der verken medisinar eller psykologisk behandling har hjelpt, vil ein stundom også prøve elektrokonvulsiv terapi, kalla ECT- behandling.

Samval

For deg som har depresjon finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har. 

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

Arbeid og psykisk helse 

Langvarig sjukmelding kan vere uheldig ved depresjon og angstlidingar. Arbeid gir kvardagen form og struktur, med mindre rom for passivitet, bekymring og tunge tankar. Her kan du lese meir om yrkesretta tiltak og bruk av gradert sjukmelding og tilrettelegging.

Dersom du har psykiske helseproblem, kan du ha behov for hjelp til å halde deg i arbeid eller til å vende tilbake etter langtidssjukefråvær. Sjukmelding med vekt på fråvær og kvile blir ofte brukt ved sjukdom. Ved depresjon og angstlidingar er nærvær og aktivitet viktig. Det gir kvardagen form og struktur, med mindre rom for passivitet, bekymring og tunge tankar. 

Jobben kan vere ei kjelde til sjølvrespekt, tryggleik og tilknyting. Samtidig kan ein arbeidsplass prega av mistrivsel og konfliktar forårsake stort stress. Dette gjeld også når arbeidspresset er urimeleg høgt, og ein har lite kontroll over arbeidssituasjonen sin. Tilrettelegging av arbeidet er viktig både når forhold på jobben bidrar til dei psykiske plagene, og når depresjon eller angst svekker evna til å fungere i arbeid. 

Langvarig sjukmelding kan ha negative konsekvensar 

Å vere fullt sjukmeldt kan gjere dei psykiske plagene tyngre, fordi ein blir sittande heime med seg sjølv og tunge tankar. Personar som har erfaring med depresjon eller angst, fortel også at det er mange hindringar for å komme tilbake etter ein lang sjukmeldingsperiode. Jo lenger ein er borte, desto større blir desse barrierane. Samtidig er det gjerne vanskeleg å snakke med leiarar og kollegaer om situasjonen. Når ein kjenner seg nedfor, har ein ikkje lyst til å belaste andre. Da er det lett å isolere seg. Det kan bli ein ny barriere for tilbakevending. 

Dersom sjukmelding er nødvendig, er det positivt at du vel gradert sjukmelding framfor full sjukmelding. Denne løysinga inneber at du utfører ein del av arbeidet ditt og får lønn for det, og at det blir utbetalt sjukepengar for den resterande delen. Du kan enten ha redusert arbeidstid eller vere full tid på jobb, men berre yte for eksempel 50 % av det du normalt ville gjere. Da held du oppe kontakten med arbeidsplassen og får høve til å kombinere behandlingstiltak med tiltak på jobben. Dermed styrker du også effekten av behandlinga. 

I samtalane med behandlaren din kan de drøfte korleis du kan møte barrierar for tilbakevending til arbeid på ein god måte. Saman kan de sette opp ein konkret plan for korleis du vil gå fram. 

Kor open skal du vere om vanskane og behova dine? 

Mange er i tvil om kor opne dei skal vere om sine helseproblem på jobben, spesielt når dei har behov for tilpassingar. Nokon vel å ikkje seie noko, mens andre er meir opne. Her finst det ingen fasit. Du kan ta utgangspunkt i følgande nyttige spørsmål når du skal gjere denne vurderinga:  

  • Kva behov har du for gradert sjukmelding og eventuelt tilrettelegging på jobb i ein periode?
  • Kva treng din næraste leiar av informasjon om behova dine, for å bli den leiaren du treng nå? 

 

Oppfølging

Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete tiltak du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper. 

Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt. 

Sist faglig oppdatert 28.10.2026