Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Aspergers hos voksne
Aspergers syndrom blir kalla autismespekterforstyrring. Denne tilstanden har ein sterk arveleg komponent og ei nevrobiologisk årsak. Tidleg hjelp og oppfølging for å handtere problem knytte til tilstanden, har vist seg å vere viktig.
Det vanlegaste problemet ved Aspergers syndrom er å streve sosialt. Særleg gjeld dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderingar, som å oppfatte og tolke kjensler, tankar og intensjonar til andre personar. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkast. Det same gjeld språklege uttrykk som biletleg tale og ironi. Vanskar med kommunikasjon er også typiske. Å skilje viktig frå uviktig og å sjå heilskapen framfor å rette merksemda mot detaljar, kan vere krevjande. Vanskane kan variere i styrkegrad, og du treng ikkje å ha alle vanskane. Derfor blir autismespekterforstyrring nettopp karakterisert som eit «spekter».
Brukar energi på andre måtar
Menneske med Aspergers syndrom treng å ha oversikt og føreseielegheit. Uventa endringar kan ofte føre til stress. Dei kan ha problem med å finne alternative og fleksible løysingar når noko skjer uførebudd eller brått. Aktivitetar eller oppgåver må gjerne vere klare og tydelege, for eksempel med instruksjonar for kva ein skal gjere, korleis det skal gjerast, når oppgåva skal gjerast, og når det er forventa at ho skal vere ferdig.
Mental overbelastning, som for eksempel samvær der ein fleire gonger skal prøve å få med seg det som blir formidla, og raskt finne ein adekvat reaksjon, kan gjere at mange blir slitne. Vanskane med å ta perspektiv til andre og sette seg inn i kva dei meiner, tenker og kjenner, blir forsterka viss ting skjer fort eller det førekjem fleire konkurrerande inntrykk samtidig. Mykje energi kan dermed gå med til å tolke og forstå kva andre seier og meiner.
Individuelle forskjellar
Vidare kan ulike sanseinntrykk opplevast som intenst ubehagelege, forstyrrande eller kvalmande, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.
Det er like store individuelle forskjellar blant menneske med Aspergers syndrom som i befolkninga elles. Det er snakk om unike individ med sine ressursar og problem. Dessutan kan det som er eit problem i enkelte situasjonar vere ein styrke i andre samanhengar. Nettopp på område som ofte er til stades ved Aspergers syndrom, for eksempel nøyaktigheit, pålitelegheit, detaljorientering og tileigning av kunnskap, kan ein vere ein ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.
Mange med Aspergers syndrom har gode grammatiske språkferdigheiter, godt ordtilfang og eit normalt godt evnenivå.
Sårbare for vonde belastningar
Av ulike grunnar, blant anna sårbarheit for stressbelastningar, er det høg hyppigheit av psykiske lidingar blant personar med Asperger syndrom, spesielt depresjon og angst, tvangslidingar og ADHD. Mange av dei som får diagnosen i vaksen alder har hatt vonde erfaringar forårsaka av misforståingar og manglande kunnskap frå omgivnadene. Nokon har opplevd belastningar som mobbing, utestenging og einsemd.
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren «Psykisk helsevern for vaksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Ved tilvising til spesialisthelsetenesta bør det følge med opplysningar om:
somatisk og psykiatrisk status
tidlegare psykisk og somatisk helse
inntrykk av generell utvikling og fungering
sosiale og familiære forhold
deltaking på skole, i arbeid og i sosiale aktivitetar og fritidsaktivitetar
faste medisinar
arvelege forhold som kan ha noko å seie
rusmisbruk
Relevante epikriser, og sentrale utgreiingar frå skole, PPT og liknande bør leggast ved tilvisinga.
Utgreiing
For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema og plager du søker hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor.
Dersom det er behov for å kunne avklare ein diagnose innanfor autismespekteret må vurderinga bygge på ei grundig utgreiing. Du vil bli spurd om medisinske forhold, ferdigheiter i kommunikasjon, sosialt samspel og fungering i det daglege, og korleis utviklinga har vore gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørande eller andre nærpersonar.
Du vil også kunne bli spurd om:
du har psykiske plager, og i så fall varigheita dykkar, styrke og omfang, og i kva situasjonar dei oppstår
moglege samanhengar mellom slike plagar og eventuelle belastande hendingar i oppveksten og i nåverande livssituasjon
tidlegare psykiske lidingar og behandling
bruk av medikament
bruk av rusmiddel
grad av fysisk aktivitet
problem i privatliv, studiar eller arbeid
personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
Behandling
Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få eit best mogleg utbytte. Saman blir de einige om mål for behandlinga. Du skal få informasjon om kva ei autismespekterforstyrring er og korleis behandlinga er tenkt å hjelpe for dei plagene og problema du har søkt hjelp for. Du skal kjenne deg godt informert og involvert i heile behandlingsforløpet. Dine pårørande kan gjerne involverast, for å få informasjon og for å vere ein ressurs i behandlinga.
Vi lagar gjerne ein behandlingsplan saman, som er spesielt tilpassa deg. Denne planen handlar om meistringsstrategiar, det vil seie korleis du kan opptre i krevjande situasjonar, på kva måte du ved behov kan be om hjelp, og korleis andre kan hjelpe deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpassingar i kvardagen, på skole og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine næraste er med og utarbeider behandlingsplan.
Du vil få tilbod om individuelle samtalar, eller å delta i gruppe, med vekt på å leve med diagnosen. Om du ønsker det, tilbyr vi rettleiing til nærpersonar og skole, arbeidsgivar, NAV eller andre. NAV har laga heftet «Arbeidssøkarar med Asperger syndrom» som inneheld mange konkrete forslag til tiltak.
Dersom du har psykiske plager, for eksempel depresjon, angst eller søvnproblem, er det viktig at du får god og tilrettelagd hjelp for dette.
Det er laga ei arbeidsbok for menneske med Aspergers syndrom kan vere nyttig lesnad for deg og dine pårørande, men også for personell i helse- og sosialtenestene som du samarbeider med.
Oppfølging
Etter at du har avslutta utgreiing og behandling hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblem, er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete ting du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper.
Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.
Nokon har behov for oppfølging av psykisk helsearbeidar i kommunen, og for mange vil det vere aktuelt med samarbeid med NAV. Behandlaren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi ei auka forståing for ressursane dine, problem og behov.