logo Voss DPS

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stressliding (PTSD) er ein forsinka angstreaksjon eller depressiv reaksjon på ei belastande livshending av usedvanleg truande eller katastrofal art. Hendinga framkallar hos dei fleste sterkt ubehag, angst og unngåing. Tilstanden kan vere langvarig.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Les meir på helsenorge.no

Behandling

Behandlinga som blir gitt ved PTSD og traumereaksjonar, omfattar samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering. Pasientar som ikkje får behandling, kan i nokre tilfelle også utvikle tilleggsvanskar som tilbakevendande depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidingar og nærleiksvanskar til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på område som skule, arbeid og relasjonar. 

Årsakar

For enkelte kan sjukdomsbildet vere samansett og langvarig. Eksempel på livshendingar som potensielt kan vere knytt opp mot utvikling av PTSD, er seksuelle overgrep og valdtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker eller situasjonar som inneber risiko for stor skade eller død.
 
Førekomst av ulike traumetilstandar er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom si livstid utviklar PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringar har behov for behandling. Tidlege traumeopplevingar, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi eit meir samansett og langvarig sjukdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringar knytt til relasjonsvanskar, unngåing og dissosiasjon.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling, men det finst også anna helsepersonell som kan tilvise deg. På bakgrunn av prioriteringsrettleiaren – «Psykisk helsevern for vaksne» – avgjer vi om du har krav på behandling hos oss.

Utredning

Det er viktig å kartlegge forventningane dine og sårbarheita di før behandlinga startar. Ofte møtast pasient og terapeut i eit forvernsmøte. I forvernsmøtet får du meir informasjon om korleis vi legg opp behandlinga. Du får også vite meir om kva rammer og oppgåver som inngår.

Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp. Det finst mange ulike behandlingsstrategiar.

Behandlinga for PTSD bør vere traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

1. Samtaleterapi

Samtaleterapi omfattar hjelp til sjølvhjelp gjennom kognitiv terapi og emosjonsfokuserte metodar.
Kognitiv terapi hos voksne
2. Eksponeringsbaserte terapiar

Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminne og situasjonar som pasientar unngår etter traumet. Eksponering er ein av fleire traumespesifikke behandlingar. Eksponering kan bli gitt i fleire former. Eit eksempel kan vere intens forlenga eksponering for traumeminne. Eit anna eksempel kan vere EMDR – ein metode som inneber sjølveksponering i kombinasjon med merksemd rundt ytre visuelle eller kroppslege stimuli.

Eksponering er kjent som ein intensiv, men også effektiv, metode. Pasienten venner seg gradvis til traumeminna. Dette reduserer symptom og unngåing.

3. Medikamentell behandling

Traumelidelser - medikamentell behandling








Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskingstimar. I nokre tilfelle er det behov for å fase ut behandlinga over lengre tid. I slike tilfelle bør den psykiske helsetenesta i kommunen overta oppfølginga. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlinga. Gjennom terapi er strategiar for å hindre tilbakefall eit viktig tema.